Éphémérides du 16 décembre

Éphémérides du 16 décembre

Les événements historiques qui se sont déroulés un 16 décembre en Haïti.

Barbancourt

le rhum des connaisseurs

1824 : Un incendie ravagea le centre commercial de Port-au-Prince

Cet incendie qui se déclara dans une pharmacie appartenant à un Français alors absent du pays, se propagea rapidement et détruisit plus de 200 maisons servant de magasins et d’entrepôts.

1888 : Constitution promulguée par le président François Dénys Légitime

Constitution promulguée par le président François Dénys Légitime à l’autorité duquel est soustrait l’état du Nord dirigé par Florvil Hyppolite.

1960 : Décret changeant le nom de l’Université d’Haïti

Créée par la Loi du 5 Août 1920, le décret du 16 Décembre la rebaptisa Université d’État d’Haiti.

1990 : Élections Générales en Haïti

Pour la première fois de son histoire, le peuple haïtien avait pu, au terme d’une longue lutte, choisir ses dirigeants au cours d’élections suivies de près par la communauté internationale. Le mouvement Lavalas qui symbolisait l’espoir d’un peuple en quête de paix et de justice a vu son leader, Jean-Bertrand Aristide, triompher avec 67% des votes, et devenir ainsi le premier président démocratiquement élu d’Haïti.

1 comment

Laisser un commentaire

Votre adresse électronique ne sera pas publiée. Les champs obligatoires sont marqués d'un *

1 Comment

  • Antoine Langomier
    16 décembre 2020, 17:54

    Ayiti Toutan!!!

    Nan dat 16 desanm 1990, mwen te gen tan Grandet Maje, mwen te gen Ideyoloji ak Konviksyon Politik sa vle di mwen pa tap ka gaspiye tan m ak vot mwen pou yon Ranse/Radote ki te rele Jean Bertrand Aristide. BINGOOOOOOOO!!!!

    Mwen pa fe pati Intelligentsia Arrieree ak "Analfabet pa bet," mwen pat ka mache deye yon moun mwen pa konnen FANMI L ak nan ki ECOLE de PENSEE li te pase. Mwen te konn Ecole de Pensee Politique dokte Francois Duvalier ak istoryen Leslie Francois Manigat. Mwen gen dwa pa pataje tout Option Politique yo, men yo pat Vap Mennen tankou JB Aristide (move lavi te mennen nan Pretre), rate agronom Rene Preval. ECHEK repete yo (Movez Gouvenans ak KAO, 1991-2011) ak alye yo (tout pati politik yo) pral mennen yon pati nan votan yo nan chwazi lot kalite Vap Mennen yo rele Martelly-Jovenel nan lane 2010-11 ak 2015-2016.

    Se pa fot konpatriyot yo, nan peyi CLAUDE MOISE… ak JACKY LUMARQUE, Intelligentsia APOLITIQUE. Se profese yo ka fe, radote fe kkaliz politik nan radyo sou CRISE CYCLIQUE ak ekri liv. Yo kite teren politik la pou Machoket politisyen marasa Aristide-Preval…, Shiler Louidor, Andre Michel, Antonio Cheramy, Willio Joseph…, Evans Paul…, Martelly-Jovenel, Saint-Cyr, prezime dechepiye Louis ki pa ONONDIEU (blaspheme) ak Doran. Epi pi devan, tout neg nan "Intelligentsia apolitique" pral kite krokmo’ politik yo ARIMEN yo nan komisyon prezidansyel si pa gen ministe ak djob pou yo nan sa yo rele Diplomasi ki pa itil Anyen. Karyeris Daniel Supplice paka demanti m!

    Yon moun kap Radote nan yon peyi NAN LIB, kap di KOZE KREDI "Kapitalis se peche motel" oswa li se "Neg Bannann" li pral mete Lajan nan poch "Tet kanna" ak manje nan asyet yo, se bagay ki Gade l. Randevou "Peyi Lok" ak KALFOU TINTIN. Nan yon peyi tankou AYITI, pouvwa Leta paka REDWI nan mwen fe yon kou tou, Movez Gouvenans ak KAO. Epi, BINGOOOOOOOO!!!!

    SIKONSTANS ISTORIK yo ak manke yon Lekti Politik Rasyonel nan moman an, te fe Gerard Pierre Charles, Wesner Emmanuel, Ernst Petro Casseus, William Smart, Antoine Adrien…, Evans Paul ak Tuneb Delpe al mennen peyi nan mesi Toumouri Jean Bertrand Aristide. Mwen pa konn pou lot yo, patriyot Tuneb Delpe pa janm padone tet li ERREUR de Jeunesse li te fe a nan kwe JB Aristide te yon patriyot tankou l. Pepe Delpe te vin Bon Zanmi m. Li se youn nan Model mwen. Anpil fwa nan reflechi sou Devni peyi a, nou konn pran ti Aleken nou ansanm, san oken konpleks!

    Mwen souyete docteur en Economie Gerald Brisson, Rene Theodore, Mireille Durocher Bertin, Antoine Leroy, Yanick Rigaud…, Jean Leopold Dominique (ki te tronpe zanmi nan fe egareman kont Duvalier) ak Marc Andre Dirogene te byen resevwa Pepe Delpe pou mwen!

    Kom nou konnen l deja, JB Aristide te pase Bondye anba kk. Nan kondisyon sa a, trayi pep Ayisyen pat reprezante anyen pou li. Li "reyisi" san pep la. Li patka lot jan, li te gen defisyans familyal e li pat pase nan oken Ecole de Pensee. Paix a’ son ame.

    Map kontinye travay Je Kreye nan dezabiliye tout Patekwe ak ti sezi yo, jiska lanmo’. La lutte pour la Liberation du pays continue…

    Obsevatwa Zafe Ayisyen ak Lotbodlo

    REPLY